Aktuelt

Midnight Masters - vi gale har det godt! 

Stappfullt med folk før start vitnet om en iver vi golfere kjenner igjen.  Det er alltid slik. Vi har trua. Trua på seier.  Bare makkeren ikke svikter i dag. Mange tanker flyr gjennom hodet. Positiviteten nærmest bobler over, og det finnes ingen tvil om egen prestasjon.  I hvert fall ikke enda.

Folk har registrert seg. Tatt med seg vann fra Coca Cola.  (Ja, golfere drikker vann på fredag kveld. For her skal det presteres.)

Hjemme sitter kone eller mann og mesker seg med Pizza, øl og det som bedre er.  Det de ikke vet er at også vi skal få pizza fra Una-trucken når seieren er innkassert. 

Det nærmer seg start. Shotgun-start.  Klokka er sju på kvelden og vi har 5 timer god golf foran oss.  Vi håper på sol, selv om vi egentlig holder på å fryse neglesprett på oss etter to timer med chipping på øvingsfeltet.  Det spiller ingen rolle - neglesprett kan være neglesprett. 

Turneringsleder Rolf Karlsen har nettopp gitt sine instrukser, og den mannen er både dommer og rimelig korrekt, så vi hører godt etter.  

Da er tiden inne.  Hornet gir lyd fra seg.  Uvisst om det er Karlsen som blåser i trompeten eller om det er noen andre.  Det spiller ingen rolle.  Vi er i gang. Som bildet viser er det noen som allerede på hull 1 blåser ballen i røffen. 

Selv ble jeg satt i flight på lag med Roger Gjersvoll(bak)/Ivar Fjellberg(t.h.) og selvfølgelig min egen makker, evigunge Jostein Five (t.v.).

Gjersvoll og Fjellberg startet meget bra med med en selvsikkerhet som mange av oss kan ta lærdom av. De siktet, diskuterte, tok raske avgjørelser og spilte meget godt.  Jostein og jeg ble smånervøs.  Kommer vi til å gå på en smell i dag og tape også for disse to?  Det så slik ut helt til vi kom til hull 14.  Det lange deilige par 5-hullet. Vi kjører en drive midt i fairway - langt der fremme.  Dog ikke så langt som Cathrine Eidsæther (som hadde longest da), men en ok drive.  

Så var det våre venners tur. Begge i røffen til venstre.  Den ene kortere enn den andre.  Men vi finner den ene ballen som hadde en grei lengde til å være i røffen. Derfra bruker de tre slag hver for å komme ut av den.  Det var her Jostein og jeg skjønte hvorfor Roger jobber med strøm i NTE.  Han gnistret som en transformator som var truffet av et lynnedslag. Snakket litt nordnorsk og gresk, før han høflig kom og konverserte med oss på vanlig norsk igjen. Det er dette som er så sabla gøy med golf.  Det går opp og ned, og vi mister aldri trua.  ALDRI! 

Vi fikk et øyeblikk også et glimt av den blå himmelen. (Se bilde)

Flotte forhold på Byneset, med en ørliten bris.  Det var litt som Håvard Hoston sa forleden.  Du vet at når det er vindstille på Byneset, så er det bare i det øyeblikket vinden snur. 

Turneringsledelsen med Rolf Karlsen i spissen var nå klar til kåring av vinnere. Som vanlig holdt de oss litt på pinebenken med historier og litt trøndersk næver for å drøye tiden litt.

Masse folk venter spent.  Karlsen har stengt golfbox slik at vi ikke kan følge med mens de registrerer scorene.

Så var det klart for premieutdeling. 

Nearest pin gikk til Patrick Nyberg. En liten meter fra flagget på hull 5.  Det berømte såkalte letteste hullet på banen. (Bare det å treffe greenen på det hullet burde utløst en premie!)

Longest drive tok Martin Elvrum seg av. En riktig panserdrive på hull 14.  

Tredjeplassen gikk til Myrvoll og Berg.  De klinket til med 50 poeng.  Det er imponerende spill! 

Andreplassen i turneringen gikk til herrene Frank og Vassbø jr.  De flesket til med 51 poeng og kunne koste på seg et fett glis - begge to :-)

And the winner is:  Ringstad og Barikmo, også med 51 poeng, og med bedre HCP enn Frank og Vassbø jr.

GRATULERER TIL MIDNIGHT MASTERS 2018

Klokken var 01:00. Vi var slitne, vi var fornøyde og vi var gode og mette.  Og det beste av alt er at det bare var få timer igjen til vi atter en gang skulle ut å spille på vår superbane på Byneset.

Nedenfor vises resultatene for de 15 beste parene.  

Takk for en fin turnering, og ikke minst en stor takk til banemannskapet som står på dag ut og dag inn for at vi skal kose oss og spille god (?) golf gjennom hele sesongen.

Vi ses på Brisbane Open.  
Until then - hit’em long and straight.

Mvh Asbjørn Bredesen
Gjesteskribent og smågal golfer

Foto: R. Karlsen og A. Bredesen